Påvirkningen av kinesisk keramisk kultur på verden

Den tidlige konstruksjonen av det globale handelssystemet

 

Siden Tang -dynastiet har kinesisk porselen kommet inn i det internasjonale markedet gjennom land- og sjøhandelsnettverk, som dekker Japan, India, Arabia, Afrika og Europa. Under Zheng er han seilaser mot vest i Ming -dynastiet, porselen, som en diplomatisk gave og handelsvare, fremmet ytterligere økonomisk samspill mellom Kina og asiatiske og afrikanske land, og dannet "keramisk vei" sammen med "silkeveien".

 

Under Ming- og Qing -dynastiene importerte Batavia (nå Jakarta) alene 150000 stykker kinesisk porselen årlig. Europeiske kjøpmenn som Nederland og Portugal brukte Macau og Manila som baser for å transportere kinesisk porselen til Amerika, Oceania og andre steder, og etablere en Cross Continental Trade Chain.

Teknologisk innovasjon og industriell revolusjon

 

Kinesisk porselensteknologi har blitt etterlignet av mange land siden 800 -tallet. Fatemi -dynastiet i Egypt (969-1171), Persia (1200 -tallet) og Venezia i Italia (1470) mestret etter suksessivt porselensteknikker; I 1708 fyrte den tyske Meissen porselenfabrikken med hell hardt porselen, og markerte Europas gjennombrudd i Kinas teknologiske monopol og ga opphav til lokaliserte produkter som fransk blå og hvit mykt porselen og det britiske bein Kina.

Kinas skyteformel med høy temperatur, glasurformel, blått og hvitt maleri og andre teknologier har blitt målestokken for den globale keramiske industrien. For eksempel repliserte Kangjin -ovnen i Nord -Korea Yue Kiln Celadon, mens Japan lærte Jingdezhen Blue and White Craftsmanship fra Nord -Korea, som begge var basert på kinesisk teknologi.

Civilization Mutual Learning and Artistic Integration

 

Phoenix -mønsteret i arabisk keramikk og den europeiske Rococo -stilens referanse til blå og hvite mønstre gjenspeiler begge inspirasjonen til kinesisk keramisk kunst til utenlandske kulturer. Selv om formen på den greske Anfala -krukken oppsto lokalt, gjenspeiler dens maritime handelsmodell den østvestlige kommersielle sivilisasjonen som ble dannet av eksporten av kinesiske populære sublimering av keramiske krus.

Gjennom porselenshandel ble Kinas begrep om "harmoni i mangfold" formidlet. Under Ming -dynastiet brukte Zheng Han flåten porselen som en kobling for å fremme fredelig diplomati og økonomisk samarbeid i asiatiske og afrikanske land, og danne en skarp kontrast med vestlig kolonial plyndring.

Moderne utfordringer og kulturell kontinuitet

 

For øyeblikket står håndlaget sprayet to fargekeramiske krus med logo i Kina overfor risikoen for arv og diskontinuitet, med alvorlig homogenisering av keramiske produkter. High-end-markedet er dominert av internasjonale merkevarer, og industrien må revitaliseres gjennom teknologisk innovasjon og immateriell kulturarvbeskyttelse.

Til tross for endringene i det moderne keramiske industriens mønster, blir tradisjonelle håndverk fra ovner som Jingdezhen og Dehua fortsatt sett på som den åndelige kilden til verdens keramisk kultur, og deres historiske arv fortsetter å gi inspirasjon til global keramisk kunst.
Kinesisk keramisk kultur, som bruker objekter som medium, har konstruert et tredimensjonalt nettverk av materialutveksling, teknologideling og kulturell dialog, som fremdeles påvirker utviklingsretningen og den estetiske paradigmet i den globale kulturindustrien.